bevæpning
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[beve´pniŋ]
BETYDNING OG BRUK
1
det å bevæpne(s), væpne(s)
SITAT
-
[jeg svarte] at jeg absolutt ikke ønsket å legge beslag på overvåkningspolitiets ressurser, men at bevæpning virket som en god idé hvis det kunnes ordnes(Hans Olav Lahlum Kameleonmenneskene LBK 2013)
2
(persons, avdelings, hærs) våpen
SITATER
-
uniformer, heste og bevæbning
-
de fleste manglet uniformer, og bevæpningen varierte fra stokker og høygafler til hellebarder og en og annen luntelåsbørse(Erling Pedersen Kongens kvinner LBK 2008)