parlamentær
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; parlamentæren, parlamentærer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
parlamentæren
ubestemt form flertall
parlamentærer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[parlamentæ:´r]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
militærvesen
person som i en krigssituasjon sendes (med hvitt flagg)
til fienden med fullmakt til å forhandle
SITAT
-
der kom en parlamentair fra keiser Frantz [til Napoleon] med forslag til vaabenstilstand