gaskogner
substantiv
BØYNINGen; gaskogneren, gaskognere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gaskogneren
ubestemt form flertall
gaskognere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gaskå´njər]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Gascogne med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person fra, innbygger av Gascogne i det sørvestlige Frankrike
SITATER
-
den intrigante og upaalidelige gascogners [dvs. Bernadottes] væsen
-
d’Artagnan [var] gascogner, og vant snart ry både for sitt varme blod, sin rappe tunge og sin flott klinge(A-magasinet 09.05.1931/11 Hjalmar Eneroth)