Det Norske Akademis Ordbok

snuser

snuser 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; snuseren, snusere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
snuseren
ubestemt form flertall
snusere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[snu:`sər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av snuse med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
muntlig, sjelden
 detektiv
2 
person som snuser (tobakk)
EKSEMPEL
  • røykere og snusere
SITATER
  • [en] ihærdig snuser
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 14 1900)
  • Napoleon … var en lidenskapelig snuser
     (A-magasinet 09.07.1932/10)