Det Norske Akademis Ordbok

korsikaner

korsikaner 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; korsikaneren, korsikanere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
korsikaneren
ubestemt form flertall
korsikanere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kårsika:´nər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Korsika, fransk øy i Middelhavet, med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person fra eller innbygger av Korsika
SITATER
  • en corsikaner … beseirede i løbet af kort tid de russiske, østerrigske og tyske arméer og knuste det tusindaarige romerske rige
     (Clara Tschudi Goethes Moder 215 1916)
  • den store korsikaner [Napoleon] holdt sit indtog i Moskva
     (A-magasinet 17.02.1927/4)
  • en beretning om corsicanerne fra Seneca
     (Alf B. Bryn Tinder og banditter 61 1943)
  • korsikaneren [Napoleon] kronet seg selv til keiser
     (Finn Alnæs Festningen faller 145 1971)
  • nesten alle nasjonalstater i Europa har begått overgrep mot sine minoriteter. Spanjolene har sine baskere, Frankrike har sine korsikanere
     (Thorvald Steen Fra Reykholt til Bosporus 111 2003)