kanoner
substantiv
BØYNINGen; kanonéren, kanonérer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kanonéren
ubestemt form flertall
kanonérer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kanone:´r]
ETYMOLOGI
via tysk Kanonier, fra fransk canonnier
BETYDNING OG BRUK
sjømilitærvesen, om tidligere forhold
(under)offiser i artillerikorpset, i Norge offiser med
fenriks grad, inntil 1930 underoffiser av tredje grad
SITAT
-
en kanonér [ropte] til Wellington at han hadde Napoleon og staben hans i [sikte]kornet