guvernør
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; guvernøren, guvernører 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
guvernøren
ubestemt form flertall
guvernører
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[guvərnø:´r]
ETYMOLOGI
fra fransk gouverneur
BETYDNING OG BRUK
1
om utenlandske forhold
person som styrer en provins, koloni, del av et rike
SITATER
-
Wien [kapitulerte] og general Andreossy blev stadens guvernør
-
[erkehertug Ferdinand av Habsburg] utnevnte katolikker til guvernører … og stengte de protestantiske kirkene(Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
2
om amerikanske forhold
folkevalgt leder av en enkeltstats administrasjon
EKSEMPEL
-
guvernøren i Maine
SITAT
-
det kan bli guvernører og præsidenter av slike børn