knip
substantiv
BØYNINGen; knipen, kniper 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
knipen
ubestemt form flertall
kniper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kni:p]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
fjelltopp med bratt forside
SITAT
-
nu traf det just slig til, at manden som eiet baade kniben og kleven, … stod et stykke tilside for veien i det bilet Jan kom trækkende med den store stenen