Det Norske Akademis Ordbok

magiske

62 treff

  • angerstål

    substantiv stykke som har sprettet av et stålredskap ved bruk, og som blir tillagt magiske, f.eks. helbredende, egenskaper jf. anger ...
  • magisk

    adjektiv som gjelder, hører til eller er preget av magi, som har en særlig kraft, virkning eller betydningsom vekker eller er preget av undring og fascinasjon, fantastisk ...
  • butterflysvømming

    substantiv butterfly ...
  • signeri

    substantiv det å gjøre kors eller magiske tegn og fremsi magiske formler for å beskytte eller helbrede noen ...
  • målespyd

    substantiv spyd med (innsmidde, ofte magiske) tegn eller figurer ...
  • trollrune

    substantiv magisk rune ...
  • filmklipper

    substantiv person som redigerer film- og lydmateriale i forbindelse med en filmproduksjon jf. klipper ...
  • eventyrprins

    substantiv prins i (et) eventyr ...
  • dystritt

    substantiv turnering, ridderspill som blir utkjempet til hest ...
  • trollpose

    substantiv pose med magiske midler som mentes å kunne helbrede sykdom ...
  • elskovsblomst

    substantiv orkidé, jf. elskhugsgras, blomst med magiske evner som gjør forelsket ...
  • fangstmagi

    substantiv magi, magiske midler brukt (særlig blant jeger- og fiskerfolk) for å sikre fangstlykke ...
  • trollsaker

    substantiv magiske gjenstander brukt under galder eller trolldom jf. trollpose ...
  • profetisme

    substantiv tro på realiteten og betydningen av profetier ...
  • undereventyr

    substantiv eventyr med underfulle hendinger og magiske eller overnaturlige innslag ...
  • åpenbaringsreligion

    substantiv religion som hevder å være basert på guddommelig åpenbaring ...
  • atomnummer

    substantiv tallstørrelse lik antall protoner i atomkjernen i et grunnstoff betegnes med Z ...
  • sesam

    interjeksjon ...
  • fabelverden

    substantiv oppdiktet, tenkt verden jf. eventyrverden ...
  • musikkhistorie

    substantiv musikkens utviklingsforløp opp gjennom tidene, (vitenskapelig) fremstilling av musikkens utviklingsforløp, musikkhistorien ...
  • åtgjøring

    substantiv helbredelse ved magiske midler (signing og måling), trolldom ...
  • flogrogn

    substantiv rogn som har slått rot i barken på et annet tre og snylter på det (i folketro tilskrevet magiske egenskaper, f.eks. som amulett) ...
  • alkymistisk

    adjektiv som gjelder eller minner om alkymi, vitenskap på naturfilosofisk og magisk grunnlag, bl.a. med det formål å fremstille gull av uedle metaller ...
  • okkult

    adjektiv som tilskrives hemmelighetsfulle, ukjente krefter, som gjelder, omhandler okkulte fenomener, som dyrker, driver med okkultisme ...
  • sentralisme

    substantiv måte å styre (organisasjon) på kjennetegnet av sterk sentralisering av makt ...
  • fascinere

    verb fengsle sterkt ...
  • emansipasjon

    substantiv det å emansipere(s) ...
  • grønnhet

    substantiv det å være grønn av farge, det å være grønn ...
  • fingerpek

    substantiv pek med en finger, antydning som man kan og bør rette seg etter ...
  • forbrukersamfunn

    substantiv industrialisert samfunn med høy produksjon og høyt forbruk av varer jf. forbruker ...
  • karismatiker

    substantiv person som er bærer av guddommelige nådegaver, religiøs lederskikkelse person som er begavet, utstyrt med karisma ...
  • postskriptum

    substantiv etterskrift forkortet PS ...
  • åtgjerd

    substantiv forsøk på å helbrede (ved magiske midler), magisk middel, trolldomsmiddel (til å helbrede med) istandsetting, foranstaltning ...
  • avveksling

    substantiv veksling, variasjon ...
  • kabbalist

    substantiv person som er tilhenger av, tror på kabbala, forfatter som har kommentert kabbala eller på annet vis ført videre den kabbalistiske teksttradisjonen, person som st...
  • tiltrekning

    substantiv tiltrekkende (magnetisk, elektrisk) kraft som virker mellom to legemer, det å tiltrekkes, føle seg tiltrukket av, det å virke tiltrekkende ...
  • trylleord

    substantiv ord brukt i forbindelse med trolldom eller trylling, jf. abrakadabra, ord med stor virkning ...
  • formel

    substantiv ordforbindelse, setning, talevending som (rutinemessig) brukes i en bestemt sammenheng, f.eks. i seremoni eller som slagord, jf. trylleformel, åpningsformel, fast og sammentren...
  • vigsle

    verb innvie ved religiøse eller magiske handlinger, innvie til kirkelig embete eller bruk, vie ...
  • signe

    verb gjøre korsets tegn over og derved innvie til Gud, innvie jf. primsigne, lyse velsignelse over, gjøre lykkelig, hellig gjøre kors eller magiske tegn over og fremsi...
  • vånd

    substantiv gren, jf. liljevånd, slank, fin ung kvinne eller jente jf. liljevånd ...
  • kunstner

    substantiv person som er dyktig i en kunst, jf. dansekunstner, forkledningskunstner, tusenkunstner, person som utfører (akrobatiske) kunster, jf. balansekunstner, kraftkunstner, trapesk...
  • lampe

    substantiv innretning som frembringer kunstig lys, tidligere ved forbrenning av væske, nå særlig ved elektrisitet, apparat som gir flamme (av høy temperatur), lite (farg...
  • overtro

    substantiv tro på overnaturlige makter (vesener, ting) i strid med den herskende religiøse eller vitenskapelige oppfatning (særlig som levning fra tidligere tiders tro), altf...
  • univers

    substantiv verden betraktet som en enhet, begrepsverden, oppdiktet verden, virkelighet som rommer en eller flere narrativer, og som fremstiller et (sammenhengende) hele av steder, figurer, epis...
  • forelske

    verb bli sterkt betatt av et annet menneske, bli sterkt betatt av, oppslukt i ...
  • funksjon

    substantiv utførelse av et (bestemt) arbeid (som følger med en stilling, et embete), jf. fungere, virkemåte, jf. fungere, operasjon som en datamaskin eller annen innretning...
  • sump

    substantiv område hvor grunnvannet når opp til jordoverflaten uten at området likevel kan betegnes som en innsjø, sted i gruve hvor vannet samles jf. morass, situasjon p...
  • realisme

    substantiv lære som går ut på at kun allmennbegrepene har selvstendig eksistens (og at enkelttingene bare eksisterer i kraft av dem), lære som går ut på at de...
  • skryte

    verb frembringe en høy, skrikende, hikstende lyd, fremheve, rose (seg og sitt) på en overdreven måteomtale (noe(n)) svært rosende ...
  • kone

    substantiv (eldre eller moden) kvinne, (eldre eller moden) kvinne fra lavere samfunnslag jf. sammensetninger som portkone, konebåt, gift kvinnekvinne (husmor, matmor) som er eller har v&ae...
  • åt

    preposisjon, adverb henimot, for jf. attåt, gjøre åt (for), fare åt, bære åt, hjelpes åt, være åt om, gå åt ...
  • spytte

    verb sende fra seg spytt man har i munnen, sende fra seg (noe man har i munnen) på samme måte som spytt, sende ut, spy ut vann eller annen materie ...
  • syne

    verb bli eller være synlig, la se, mane frem bilde, visjon av (ved magiske midler) peke ut, gjøre tydelig, gi synlig bevis for la bli synlig, legge for dagen vise seg, komme ...
  • rune

    substantiv bokstavtegn i germanernes eldste alfabet, kjent fra ca. år 200, brukt ved siden av det latinske alfabetet i flere hundre år, (innskrift med) runer brukt til magi og trolld...
  • gyllen

    adjektiv som er av gull, laget for å se ut som gull gullgul (og skinnende), preget av velstand og lykkesom materielt, økonomisk, sosialt sett er glimrende, men som gjør uf...
  • underlig

    adjektiv som har, skyldes eller vitner om overnaturlige krefter, som har slikt omfang, slik styrke eller virkning at det kan synes underlig, uvirkelig, ufattelig jf. underfull, vanskelig eller...
  • navn

    substantiv ord som person, sted e.l. kalles, og som brukes til å skille ut personen, stedet e.l. fra en større gruppe, personnavn i dets skriftlige form, tilnavn jf. fornavn, ettern...
  • vekke

    verb få (noen) til å våkne, bringe, kalle til liv, livsvirksomhet (noen eller noe som har vært (som) i søvn, dvale eller død), få til å ut...
  • lese

    verb omsette (skrifttegn, bokstavtegn, talltegn) til ord og setninger og forstå deres innhold, omsette (figurer, tegn e.l. som oppfattes med øyet) til forestillinger i sin bev...
  • kunst

    substantiv evne, ferdighet i noe som er vanskelig og krever erfaring, øvelse og beherskelse, problem jf. ingeniørkunst, kokekunst, legekunst, handling, knep, triks som krever at ma...
  • vise

    verb la (noen) se (noe), stille, bære til skue (på en stolt, demonstrativ, iøynefallende måte), anlegge (et bestemt uttrykk, en bestemt mine) overfor (for å ...

Viser treff 1 til 62 av 62 totalt