Det Norske Akademis Ordbok

kunstner

kunstner 
substantiv
BØYNINGen; kunstneren, kunstnere
UTTALE[ku`nstnər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk kunstener
BETYDNING OG BRUK
1 
oftest i sammensetninger
 person som er dyktig i en kunst
 | jf. dansekunstner, forkledningskunstner, tusenkunstner
EKSEMPEL
  • en kunstner i sitt fag
2 
bare i sammensetninger
 person som utfører (akrobatiske) kunster
 | jf. balansekunstner, kraftkunstner, trapeskunstner
3 
bare i sammensetninger
 person som utøver (magiske) kunster
 | jf. forvandlingskunstner, illusjonskunstner, svartekunstner, tryllekunstner
4 
person som lager, utøver kunst
 | jf. billedkunstner, scenekunstner, tonekunstner
EKSEMPLER
  • bildende kunstner
  • skapende kunstnere
SITATER
  • de store sceniske kunstneres tid er forbi
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 158)
  • [de] gjorde kunstnerne den ære at opsøge dem i deres tarvelige kneiper
     (Henrik Ibsen Gengangere 52 1881)
  • kunstnerens oppgave er å gjøre kunsten overflødig og la selve livet bli en kunst
     (Axel Jensen Ikaros 178 1957)
  • tror du at du er en fullt moden kunstner, fordi du har debutert?
     (Ketil Bjørnstad Damen i dalen LBK 2009)
  • portretter av kulturpersonligheter malt av en kjent kunstner
     (Beate Grimsrud En dåre fri LBK 2010)
  • vi kjenner alle Ibsen-mytens grunntrekk – historien om den lidende kunstner, han som ble utstøtt av det borgerlige samfunn etter farens fallitt
     (Ivo de Figueiredo Henrik Ibsen 15 2010)
  • jo mer Munch ville frigjøre kunsten fra tradisjonen, desto mer nysgjerrig ble folk på ham som menneske og kunstner
     (Ivo de Figueiredo Stormen I 136 2023)