univers - Det Norske Akademis ordbok

univers

substantiv

MODERAT BOKMÅLet; universet, universer

genus

nøytrum

ubestemt artikkel

bestemt form entall

universet

ubestemt form flertall

universer

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[univæ´rs]

ETYMOLOGI

samme ord som universum

BETYDNING OG BRUK

verden betraktet som en enhet

; verdensalt(et)

; kosmos

SITATER

universer tindre, og verdner slukkes ud

(Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 244)
universets uendelighed

(Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 442 1897)
universets geniale byggmester

(Gabriel Scott Sommeren 184 1941)
et fjernt og nært univers

(Herman Wildenvey Filomele 9 1946)
troen på et mekanistisk univers er … en historisk nødvendighet, en motpol til den middelalderske (feudale) filosofi

(Lorentz Eckhoff En verden 74 1964)
et tre er jo et eget univers, ikke sant. En gammel eik, for eksempel, er som en høyblokk befolket med enorme mengder insekter og fugler

(Alf van der Hagen Ønsk meg heller god tur. Samtaler med Ingvar Ambjørnsen 401 2023)

begrepsverden

; forestillingsverden

SITAT

Orvil har skapt seg sitt eget dikteriske univers

(Jan Erik Vold Entusiastiske essays 575 (1974))

2.1

især litteraturvitenskap

oppdiktet verden, virkelighet som rommer en eller flere narrativer, og som fremstiller et (sammenhengende) hele av steder, figurer, episoder o.l.

; fiksjonsunivers

SITATER

fortelleren har i sitt overmot trodd at han kunne skape og styre sitt eget univers i full frihet og uavhengighet, men jo mer total avstengningen fra utenverdenen blir, jo klarere avslører hans skaperverk sin ufullkommenhet

(Åsfrid Svensen Orden og kaos 139 1991)
Amazon skal ha brukt 250 millioner dollar på å sikre seg rettighetene til Tolkiens univers

(Dagbladet 19.05.2023/26)
Harry Potters magiske univers

(Frostingen 29.02.2024/20)

astronomi, oftest i bestemt form

alt som eksisterer av rom, materie og stråling

| jf. kosmologi

statistikk

populasjon, utvalg som observasjoner tas fra