Det Norske Akademis Ordbok

tiltrekning

tiltrekning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til tiltrekke, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
1 
fysikk
 tiltrekkende (magnetisk, elektrisk) kraft som virker mellom to legemer
; attraksjon
2 
det å tiltrekkes, føle seg tiltrukket av
SITATER
  • den magiske tiltrekning det norske folket kunne få til en skøyteløper
     (Dag Solstad Roman 1987 102 1987)
  • jeg følte ingen fysisk tiltrekning til henne
     (Hans Olav Lahlum Kameleonmenneskene LBK 2013)
3 
det å virke tiltrekkende
; tiltrekningskraft
SITATER
  • så stor var barnets skjønhed og moderens tiltrækning, at mange gik der hen, som ellers aldrig havde villet
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker IV 13)
  • prestegaarden [øvet ikke] sin tiltrækning paa dem fra før
     (Bernt Lie Mot Overmagt 243 1907)
  • murveggene i møtelokalet i Folkets Hus syntes dem grå uten tiltrekning
     (Agnar Mykle Sangen om den røde rubin 202 1956)
  • Bacons store malerier av lemlestede og forvridde menneskekropper hadde øvet en merkelig sterk tiltrekning på meg
     (Peter Serck Natten LBK 2010)
  • det var krefter i den stille floden som rant gjennom byen. Det var en del av dens tiltrekning
     (Atle Næss Kraften som beveger LBK 1990)