Det Norske Akademis Ordbok

forelske

forelske 
verb
BØYNINGforelske, forelsket, forelskelse
UTTALE[fåre´lskə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter tysk verlieben; jf. for-; se også forelskelse, forelsket
BETYDNING OG BRUK
1 
refleksivt
 
forelske seg
 bli sterkt betatt av et annet menneske
; utvikle emosjonell og seksuell tiltrekning til et annet menneske
EKSEMPLER
  • gå hen og forelske seg
  • hun har lett for å forelske seg
  • forelske seg i en av samme kjønn
SITATER
  • det var nu engang moderne blandt de unge pikene at forelske sig i [Erik]
     (Sigurd Hoel Syndere i sommersol 30 1927)
  • han har den uvane stadig å forelske sig
     (Aagot Benterud Camilla Collett 210 1947)
  • det var ikke naturlig for Sem å gå hen og forelske seg
     (Jens Bjørneboe Blåmann 83 1959)
  • han hadde blamert seg ved å forelske seg hodestups i en blottende ung pike
     (Karsten Alnæs Sabina LBK 1994)
  • de forelsket seg. Forelsket seg og ble gift
     (Øivind Hånes Permafrost LBK 1998)
  • to dager senere skjedde det noe. Singer forelsket seg
     (Dag Solstad T. Singer LBK 1999)
  • ei ung og naiv jente som hadde forelsket seg i en tysk soldat
     (Tore Renberg Kompani Orheim LBK 2005)
  • den magiske bolleoppskriften hadde vært den direkte årsaken til at Totto forelsket seg i henne
     (Gaute Bie Verden ifølge kartet LBK 2012)
2 
refleksivt
 
forelske seg
 overført
 bli sterkt betatt av, oppslukt i
EKSEMPEL
  • hun har forelsket seg i det tyske språket
SITATER
  • [den gjerrige] forelsker sig i sit gods
     (Hans Nielsen Hauge Om Religiøse Følelser og deres Værd 12 1817)
     | i sine eiendeler
  • Oslo, kjære Oslo … jeg går i gatene dine, men jeg har ikke tid til å forelske meg i deg i år
     (Gerd Nyquist Avdøde ønsket ikke blomster 107 1960)
  • var det dumt av meg å bli forelsket i California?
     (Jan Grue Hvis jeg faller 17 2021)