Det Norske Akademis Ordbok

vigsle

vigsle 
verb
BØYNINGvigslet, vigslet, vigsling
UTTALE[vi`kslə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt vígsla (verb), til vígsla (substantiv); se vigsel; se også vie
BETYDNING OG BRUK
1 
innvie ved religiøse eller magiske handlinger
EKSEMPLER
  • vigsle en hjemstavn
  • vigsle en rosenkrans
  • vigsling av en kirke
SITATER
  • jeg og min søn må stå på vigslet grund. Jeg vil til Elgesæter
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 197 1872)
  • [kirkens] vigslede vold
     (Hans E. Kinck Foraaret i Mikropolis 127 1926)
  • overført
     
    pilen uten jern-odd, som vigslet Blakken til hel
     (Hans E. Kinck Foraaret i Mikropolis 83 1926)
  • han skvettet vigslet vand paa bergvæggen
     (Hans E. Kinck Foraaret i Mikropolis 118 1926)
  • biskop Magnus foretok vigslingen
     (Vera Henriksen Jarlefeiden 72 2003)
  • ungarske gendarmer [angrep sivile under] vigslingen av en slovakisk kirke
     (Lars Roar Langslet Mennesker og milepæler 30 1988)
2 
innvie til kirkelig embete eller bruk
SITATER
  • [NN] ble vigslet til bispeverdigheten
     (Morgenbladet 1948/144/1/4–6)
  • de blir nødt til å vigsle kirken påny etter at du har vært her!
     (Stig Sæterbakken Sauermugg 19 1999)
3 
nå også
 vie
SITAT
  • dommerfullmektiger er nesten ikke til å rikke på, bare ved sykdom og i helt spesielle tilfeller går de med på å vigsle par andre steder enn det reglene foreskriver
     (Aftenposten 27.05.1995/15)