funksjon
substantiv
UTTALE[fuŋ(k)ʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra latin functio (genitiv functionis) 'utførelse', til fungi (verb); se fungere; jf. fransk fonction, tysk Funktion
BETYDNING OG BRUK
1
utførelse av et (bestemt) arbeid (som følger med en stilling,
et embete)
; virksomhet
| jf. fungere
EKSEMPLER
-
under hans funksjon som sorenskriver
-
være, tre i funksjon
SITAT
-
det er alle kristnes plikt «å adlyde enhver i funksjon værende øvrighet, også den som kun på urettmessig måte er kommet til makten … »(Jan Jakob Tønseth Prosten LBK 2013)
2
virkemåte
; anvendelse
; oppgave
; rolle
| jf. fungere
EKSEMPLER
-
kroppens funksjoner
-
apparatet er ikke i funksjon
SITATER
-
kroppens aller mest intime funksjoner
-
den representerende og deskriptive funksjonen ved språket
-
noen må ha satt dørpumpen ut av funksjon
-
de magiske og kultiske funksjoner som [kunsten] hadde i opphavet(Lars Roar Langslet Når fuglen letter LBK 2006)
4
matematikk
størrelse som er avhengig av en annen størrelse og forandrer
seg når denne forandres
UTTRYKK
være en funksjon av
overført
stå i avhengighetsforhold til
; være en følge, et resultat av
-
etter den materialistiske filosofi er det sjelelige en funksjon av det legemlige
-
nåtiden er en funksjon av fortiden
-
enhver klang [i musikken] er en funksjon av amplityder og frekvenser(Eivind Buene Enmannsorkester LBK 2010)
5
grammatikk
syntaktisk forhold som et setningsledd har til andre ledd i setningen
EKSEMPEL
-
i setningen «Kari ler» er setningsleddet «Kari»s syntaktiske funksjon «subjekt»
6
musikk
harmonisk forhold som en akkord har til omkringliggende akkorder
EKSEMPEL
-
«tonika», «subdominant» og «dominant» er sentrale funksjoner i harmonilæren