Det Norske Akademis Ordbok

emansipasjon

emansipasjon 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; emansipasjonen, emansipasjoner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
emansipasjonen
ubestemt form flertall
emansipasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[emansipaʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin emancipatio (genitiv emancipationis), verbalsubstantiv til emancipare; se emansipere
BETYDNING OG BRUK
det å emansipere(s)
; (resultatet av en) samfunnsgruppes kamp eller innsats for rettigheter og likerett
; frigjøring
EKSEMPEL
  • jødenes emansipasjon
SITATER
  • der tales så meget om emancipation i vore dage; snart er det den, snart en anden ret, der skal kjæmpes for og tillægges os kvinder
     (Ragna Hørbye Nye Novelletter 50 1894)
  • kvindens emancipation
     (Lorentz Dietrichson Svundne Tider I 305 1896)
     | jf. kvinnefrigjøring
  • loven om den katolske emansipasjon hadde først og fremst med Irland å gjøre
     (Richard Herrmann Victoria 156 1987)
  • han var … en fanebærer for ideene om den kvindelige emansipasjon
     (Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)
  • kunstens emansipasjon fra natursammenhengen, fra de magiske og kultiske funksjoner som den hadde i opphavet
     (Lars Roar Langslet Når fuglen letter LBK 2006)
     | løsrivelse fra