Det Norske Akademis Ordbok

signe

Likt stavede oppslagsord
signe 
verb
MODERAT BOKMÅLsignet, signet, signing
preteritum
signet
perfektum partisipp
signet
verbalsubstantiv
signing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[si`ŋnə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt signa, fra latin signare 'sette merke på, merke', til signum 'tegn, merke'; beslektet med signere
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
om eldre eller katolske forhold
 gjøre korsets tegn over og derved innvie til Gud
1.1 
overført
 innvie
2 
især i ønsker, om Gud
 lyse velsignelse over
; velsigne
2.1 
foreldet, arkaiserende eller dialektalt, brukt i hilsen i konjunktiv for å ønske hell, lykke til med noe bestemt
2.2 
overført
 gjøre lykkelig
2.3 
i adjektivisk perfektum partisipp
 poetisk
 hellig
3 
gjøre kors eller magiske tegn over og fremsi magiske formler for å beskytte, helbrede (i henhold til folketro)
1 
om eldre eller katolske forhold
 gjøre korsets tegn over og derved innvie til Gud
 | jf. primsigne
SITATER
  • saa signet [Njål og Bergtora] sig og sveinen, og gav sin aand Gud i haand
     (Fredrik Paasche (oversetter) Njaals saga 278 1922)
  • poetisk
     
    fjeldet hævede saa mildt sin pande, som om det signede den smukke egn
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 147)
  • presterne signet med vievand
     (Sigrid Undset Husfrue 6 1921)
1.1 
overført
 innvie
SITAT
  • denne steen [dvs. grunnsteinen til Universitetsbygningen i Oslo], som nu skal signes, er at skatte meer end guld
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 249)
2 
især i ønsker, om Gud
 lyse velsignelse over
; velsigne
SITATER
  • du [dvs. prost Hertzberg] der signede de unge, og vied dem i templet med din bøn
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 198)
  • gæve rydningsmænd i signet minde
     (Henrik Ibsen Digte 50 1875)
  • Gud signe dig, barn
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter II 130)
UTTRYKK
signe maten
fremsi bordbønn
  • det fromme nabolag lærte ham at signe maten
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 306)
  • substantivert
     
    først bad han signe maten – de andre mumlet at han fik sitte indpaa
     (Johan Bojer Samlede verker IV 215)
2.1 
foreldet, arkaiserende eller dialektalt, brukt i hilsen i konjunktiv for å ønske hell, lykke til med noe bestemt
 | jf. god
SITATER
  • signe rejsen!
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 25)
  • god dag og signe arbejdet!
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 48)
  • [han] hilste godkveld og signe hvilen
     (Regine Normann Nye eventyr 107 1926)
  • «God kveld og signe maten! Er det slik at ein kan få kveldverd og natteherberge her?» spurte hun og satte fra sig ryggsekken på dørkrakken
     (Ingeborg Møller Herrens regn 102 1929)
  • [de] sa signe møtet og skyndte sig forbi
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 121 1929)
  • han bitter hesten utafor, stiger inn … Signe laget
     (Johan Bojer Vår egen stamme (1960) 8)
  • jf.
     
    granner kommer forbi og signer dagen over steingjerdet
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
     | hilser og sier «signe dagen»
2.2 
overført
 gjøre lykkelig
SITATER
  • vort af himlen med frihed, fred og gode aaringer signte Norge
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 23)
  • den store, signende kjærlighet
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger II 50)
  • Norge det var et forfrossent barn, som laa i hans [Wergelands] signende arme
     (Nils Collett Vogt Digte i utvalg 136 1919)
2.3 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
signet
 poetisk
 hellig
SITAT
  • véd hun Heimdals horn forvaret ved solvante signede træ
     (G.A. Gjessing (oversetter) Den ældre Edda 5 1899)
3 
gjøre kors eller magiske tegn over og fremsi magiske formler for å beskytte, helbrede (i henhold til folketro)
SITATER