Det Norske Akademis Ordbok

signeri

signeri 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; signeriet, signerier
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
signeriet
ubestemt form flertall
signerier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[siŋnəri:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av signe med suffikset -eri
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold
 det å gjøre kors eller magiske tegn og fremsi magiske formler for å beskytte eller helbrede noen
SITATER
  • Stockfleth … trodde, at manden øvet signeri, og hidsig som han var av naturen gav han ham et par rap med stokken
     (Matti Aikio Polarlandsbreve og andre 46 1914)
  • det hadde vært uti ry og rykte at Lisbet og hennes mann med signeri og trolldom skulle omgåes
     (Kristian Kristiansen Vårherres blindebukk (1974) 23)