Det Norske Akademis Ordbok

sentralisme

sentralisme 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; sentralismen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sentralismen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sentrali´smə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. sentral og suffikset -isme
BETYDNING OG BRUK
måte å styre (organisasjon) på kjennetegnet av sterk sentralisering av makt
SITAT
  • Romerkirkens maktbegjær og sentralisme var for ham en fornærmelse av menneskets verdighet
     (Jens Bjørneboe Haiene 171 1974)
UTTRYKK
demokratisk sentralisme
 (etter russisk demokratitsjeskij tsentralizm; først brukt av kommunistlederen Vladimir Lenin)
især om forhold i kommunistiske partier
 politisk organisasjonsprinsipp som går ut på at høyere, sentrale maktorganer har uinnskrenket myndighet over lavere, og at medlemmene må bøye seg for vedtak fattet sentralt
  • Lenin regnes som den demokratiske sentralismens «far»
     (Glåmdalen 1969/17/8/7)
  • da Paulus innførte den demokratiske sentralisme i religionen, erklærte han samtidig doktrinen om den magiske elite
     (Jens Bjørneboe Kruttårnet 44 1969)
  • praktisere demokratisk sentralisme
     (Georg Johannesen Om den norske tenkemåten 237 1975)