Det Norske Akademis Ordbok

kabbalist

kabbalist 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kabbalisten, kabbalister
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kabbalisten
ubestemt form flertall
kabbalister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kabali´st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av kabbala med suffikset -ist
BETYDNING OG BRUK
religionshistorie
 person som er tilhenger av, tror på kabbala
SITATER
  • titelen er tungvint, den inneholder to så fjerne ord som Lasso og Fru Luna, – man må være en perfekt blanding av cowboy, kabbalist, poet og astrofysiker for med en gang å kunne ta den titelen til sitt hjerte
     (Agnar Mykle Mannen fra Atlantis 62)
  • man blir ikke kabbalist av å kjøpe et armbånd eller høre noen snakke om det i 15 minutter
     (VG 25.11.2006/44)
  • rabbi David Batzri, som er en ledende kabbalist, det vil si ekspert på jødisk mystisisme
     (NTBtekst 01.01.2002)
  • Bjørndal er selvutnevnt kabbalist, og hans form for kabbala er det jeg vil kalle New Age-kabbalisme eller neokabbalisme
     (A-magasinet 27.01.2006/62)
  • [Zohar] er alle kabbalistenes gåtefulle bok
     (Ole Robert Sunde Jeg føler meg uvel 197 2019)
religionshistorie
 forfatter som har kommentert kabbala eller på annet vis ført videre den kabbalistiske teksttradisjonen
teosofi, sjelden
 person som studerer kabbala i den hensikt å oppnå magiske kunnskaper
EKSEMPEL
  • renessansen var en epoke som rommet en mengde alkymister og kabbalister