Det Norske Akademis Ordbok

kabbalist

kabbalist 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kabbalisten, kabbalister
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kabbalisten
ubestemt form flertall
kabbalister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kabali´st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av kabbala med suffikset -ist
BETYDNING OG BRUK
religionshistorie
 person som er tilhenger av, tror på kabbala
SITATER
  • titelen er tungvint, den inneholder to så fjerne ord som Lasso og Fru Luna, – man må være en perfekt blanding av cowboy, kabbalist, poet og astrofysiker for med en gang å kunne ta den titelen til sitt hjerte
     (Agnar Mykle Mannen fra Atlantis 62)
  • man blir ikke kabbalist av å kjøpe et armbånd eller høre noen snakke om det i 15 minutter
     (VG 25.11.2006/44)
  • rabbi David Batzri, som er en ledende kabbalist, det vil si ekspert på jødisk mystisisme
     (NTBtekst 01.01.2002)
  • Bjørndal er selvutnevnt kabbalist, og hans form for kabbala er det jeg vil kalle New Age-kabbalisme eller neokabbalisme
     (A-magasinet 27.01.2006/62)
  • [Zohar] er alle kabbalistenes gåtefulle bok;
     (Ole Robert Sunde Jeg føler meg uvel 197 2019)
religionshistorie
 forfatter som har kommentert kabbala eller på annet vis ført videre den kabbalistiske teksttradisjonen
teosofi, sjelden
 person som studerer kabbala i den hensikt å oppnå magiske kunnskaper
EKSEMPEL
  • renessansen var en epoke som rommet en mengde alkymister og kabbalister