Det Norske Akademis Ordbok

fascinere

fascinere 
verb
BØYNINGfascinerte, fascinert, fascinering
UTTALE[fasine:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk fasciner, fra latin fascinare 'forhekse, fortrylle (ved magiske formler)'; jf. fascinasjon
BETYDNING OG BRUK
fengsle sterkt
; beta
EKSEMPLER
  • la seg fascinere av noe
  • bli dypt fascinert
  • en fascinerende personlighet
  • fascinerende lesning
SITATER
  • sannsynligvis har hans vakre, fremmedartede utseende virket fascinerende
     (Oddvar Bjørklund Marcus Thrane 179 1951)
  • trappen drog ham, liksom en mann dypt nede i en kjeller uvilkårlig fascineres av en lang, smal kjellertrapp som fører opp til lyset
     (Agnar Mykle Kors på halsen 197 1958)
  • han ble så fascinert av joiken og dansen at han gikk glipp av ordene en stund
     (Ailo Gaup Trommereisen LBK 1988)
  • tanken er både skremmende og fascinerende
     (Jostein Gaarder Sofies verden LBK 1991)
  • [hun] stirret fascinert på vannsølet som rant langsomt over bordflaten
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Dårekisten LBK 2011)