fascinere
verb
MODERAT BOKMÅLfascinerte, fascinert, fascinering 
preteritum
fascinerte
perfektum partisipp
fascinert
verbalsubstantiv
fascinering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fasine:´rə]
ETYMOLOGI
via fransk fasciner, fra latin fascinare 'forhekse, fortrylle (ved magiske formler)'; jf. fascinasjon
BETYDNING OG BRUK
fengsle sterkt
; beta
EKSEMPLER
-
la seg fascinere av noe
-
bli dypt fascinert
-
en fascinerende personlighet
-
fascinerende lesning
SITATER
-
sannsynligvis har hans vakre, fremmedartede utseende virket fascinerende
-
trappen drog ham, liksom en mann dypt nede i en kjeller uvilkårlig fascineres av en lang, smal kjellertrapp som fører opp til lyset
-
han ble så fascinert av joiken og dansen at han gikk glipp av ordene en stund
-
tanken er både skremmende og fascinerende
-
[hun] stirret fascinert på vannsølet som rant langsomt over bordflaten(Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Dårekisten LBK 2011)