Det Norske Akademis Ordbok

grønnhet

grønnhet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av grønn med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1 
det å være grønn av farge
; grønt fargeskjær
SITATER
  • hin stærke, uklare grønhed, hvorved Laagen fremfor andre Østlandets elve udmerker sig
     (Nicolai Ramm Østgaard Fra Skov og Fjeld 59 1858)
  • de stilledes overfor denne forfærdelige, dæmoniske grønhet, der likesom skyllet ut av dette kjæmpeøie
     (Øvre Richter Frich Lucifers øie 37–38 1920)
     | om lysstråle
  • endelig har jeg lært å verdsette og forstå plantenes magiske grønnhet
     (Thomas Hylland Eriksen Syv meninger med livet 61 2022)
2 
overført
 det å være grønn
; umodenhet
; uutviklethet
SITATER
  • livets ironier: forskruet kraft og overdreven grønhed
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 179)
  • «I førstningen moret jeg mig over Helge og hans grønhet, men nu finder jeg hans dumhet saa gyselig fortærende.»
     (Rudolf Muus Paa jagt efter Blenda Svanholm 77 1919)
  • vår ungdoms friske grønnhet
     (Gerd Brantenberg Ved fergestedet 203 1985)