Det Norske Akademis Ordbok

postskriptum

postskriptum 
substantiv
BØYNINGet; postskriptumet, postskriptumer eller postskripter▵
UTTALE[påstskri´ptum]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin postscriptum, perfektum partisipp av postscribere 'skrive etter'
BETYDNING OG BRUK
etterskrift
 | forkortet PS
SITATER
  • [Wolfgang] har så travelt at han neppe kan skrive hjem. Det blir bare med korte postskript til farens brev
     (Børre Qvamme Wolfgang Amade Mozart 45 1943)
  • [det er] kanskje mest å hente i brevets siste avsnitt (før [forfatteren] tar fatt på et tre sider postskriptum)
     (Dagens Næringsliv 17.10.2000/63)
  • [spaltisten skriver i et] post scriptum, at Blairs forhold til krigen i Irak antagelig sprang ut av hans visjoner om at nasjoner og kulturer lever i et intenst avhengighetsforhold til hverandre
     (Christian Borch Sannhetens kår LBK 2009)
  • postskriptum til hendelsen med beveren
     (Erlend Loe Giæver og Iunker 51 2022)
     | som kapitteltittel
  • på slutten av brevet var et post scriptum: «Vi er også interessert i å øke vår kunnskap om den ’magiske’ vevnad som hang i kirken, men visstnok forsvant.»
     (Lars Mytting Skråpånatta 66–67 2023)