Det Norske Akademis Ordbok

欧冠押注网站(关于欧冠押注网站的简介)▊15bet.me▊.stu

66 treff

  • sturten

    substantiv i hurten og sturten ...
  • stuperske

    substantiv kvinnelig stuper ...
  • stuttmælt

    adjektiv ordknapp ...
  • stuvsnorke

    verb snorke høyt og vedvarende ...
  • stutne

    verb bli kort(ere), stutt(ere) ...
  • studie-

    sammensetningsledd som gjelder studier eller studering ...
  • stundomtil

    adverb i enkelte stunder ...
  • stubbevis

    adjektiv stumpevis ...
  • stutete

    adjektiv tåpelig og brutal ...
  • stukbar

    adjektiv som kan stukes ...
  • stundesløs

    adjektiv hvileløs ...
  • sturtende

    adverb rivende ...
  • stutarhorn

    substantiv blåseinstrument i form av (bukke)horn med fingerhull jf. bukkehorn, bukkhornstut, prillarhorn ...
  • stute

    verb blåse i stut ...
  • stussen

    substantiv (svak) forbauselse, overraskelse ...
  • stusling

    substantiv fattig, ensom, svakelig person ...
  • stuvning

    substantiv opphopning av blod i en kroppsdel eller et organ vanligvis fordi veneavløpet er hindret jf. blodstase ...
  • stuelig

    adjektiv som har, er preget av lun, hjemlig hygge ...
  • stufull

    adjektiv stappfull jf. stuende full ...
  • stuple

    verb snuble ...
  • stupen

    adjektiv ustø (til bens) ...
  • stussen

    adjektiv (lett) forbauset, forundret ...
  • stuing

    substantiv det å stue, stuet last eller gods ...
  • stue

    verb koke (matvarer) i saus ...
  • stuke

    substantiv tilbygg på kirke jf. tårnstuke ...
  • stuper

    substantiv person som stuper ...
  • stundevis

    adverb (i) enkelte stunder, som opptrer, finner sted av og til, nå og da ...
  • stutum

    substantiv dum, egoistisk og forstokket person ...
  • rådstuarrest

    substantiv arrestrom i rådstue ...
  • stupeferdig

    adjektiv så sliten at man nesten segner om ...
  • stusle

    verb pusle ...
  • stundimellom

    adverb av og til ...
  • stupor

    substantiv tilstand av nedsatt bevissthet og reaksjonsevne (hvor man ikke reagerer på omgivelsene, ikke snakker og ikke rører seg, men reagerer på smertestimuli og med refleks...
  • stundom

    adverb av og til ...
  • stuende

    adverb stuende full ...
  • stutte

    verb gjøre stutt, krype, heise seg opp (i kant nederst) ...
  • stuv

    substantiv gjenstående del av et felt tre, jf. olderstuv, orestuv, ligge stuv(rest av) sammenrullet vev, stoff, klede e.l., rundt, ovalt endestykke av (tøy)rull, vev e.l. hale, st...
  • stutting

    substantiv kort tømmerslede, bestående av to korte meier og tverrbank som rotenden av tømmerstokken legges på og festes til, brukt særlig til lunning ...
  • stupende

    adverb svært ...
  • lakter

    substantiv lengdemål tilsvarende ca. to meter, rommål, særlig brukt for ved jf. favn ...
  • stuer

    substantiv person som har til yrke å stue, laste gods ...
  • stupa

    substantiv (kuppelformet) buddhistisk kultbygning ...
  • sturte

    verb falle om, jf. styrte, falle (til jorden) jf. styrte ...
  • stuka

    substantiv styrtbombefly, brennevin ...
  • stuert

    substantiv proviantforvalter, service- og serveringsansvarlig på skip eller fly jf. kabinbesetning ...
  • sturen

    adjektiv som sturer, stur ...
  • stusser

    substantiv kort (jakt)gevær, (jakt)rifle, jf. jaktstusser, bjørnestusser, båndkniv til å arbeide med på innsiden av tønnestavene, lapsnoe som er utstyrt m...
  • stue

    verb ved trykk eller støt gjøre (spiss ende av smalt jern- eller stålstykke) butt, flat, utoverbøyd, jf. avstumpe, (topp)hugge, forstue, avstumpe ...
  • stuing

    substantiv det å stue, koke (matvarer) i saus, matvarer kokt i saus ...
  • stusse

    verb skjære, klippe (hår, skjegg, ull) kort(ere), beskjære, pusse av, jevne (mindre flate, endeflate) med stusshøvel, forkorte pynte seg, sluke ...
  • stubbe

    substantiv gjenstående del av et felt tre, jf. stubb og furustubbe, trestubbe, plugg, fiskeredskap sammensatt av 10–20 liner ...
  • stubbete

    adjektiv som gjelder, er full av stubber, full av trestubber, full av stubber etter skåret korn eller slått høy, kort og stiv som minner om en stubb, sur og tverr ...
  • stuke

    verb trykke, presse (metallstykke) sammen ved å støte det mot noe eller klemme det slik at det blir kortere eller mindre, jf. oppstuke, støte, butte (imot), forstue j...
  • stummende

    adverb kullende, jf. belgmørk, kullsvart, stummende mørke ...
  • stue

    verb pakke, stable (last, skipslast) fast, tett, kompakt sammen (i lasterom), fylle, laste (skip, skipsrom) (tett og fast), pakke tett og fast sammen være lastet, kunne lastes (tett ...
  • badstue

    substantiv lite hus hvor man tar dampbad, rom til å ta badstubad i badstubad, tørkehus til korn (idet gamle badstuer i senere tid ble brukt som tørkehus) ...
  • stulle

    verb stabbe, sysle, arbeide med småtingpasse ...
  • sture

    verb være sørgmodig, trist, alvorlig stemt, være stille, taus (på grunn av tretthet, sykdom e.l.) stanse i veksten, være trist, tung, grå av preg, ste...
  • studio

    substantiv lokale som brukes til å utøve kunstnerisk aktivitet, arbeidsværelse, øvelsesrom for musiker, musikkpedagog e.l., atelier lokale til trening, velvære e....
  • stunde

    verb lengte, føle (sterk) lengsel etter, trang til lakke mot, til jf. tilstunde, anstunde ...
  • stusse

    verb fare (lett) sammen (eller tilbake, opp), bli (lett) overrasket, forundret, som vitner om, viser overraskelse, forundring komme så vidt bortigi (ball) lite spark eller stø...
  • studie

    substantiv (detaljert) utkast, forarbeid til (en del av) kunstverk (især maleri), maleri, tegning, modell som tar sikte på å gjengi resultatet av en kunstners motiv jf. skisse,...
  • stusslig

    adjektiv ensom og stille, av dårlig standard, kjedelig, ynkelig, puslete (gjennom overdreven enkelhet, lite omfang eller lav kvalitet) stuss ...
  • studium

    substantiv det å studere, det å studere, lese (vitenskapelig) fag ved universitet eller høyskole, emne, fag, disiplin som studeres (særlig ved universitet eller hø...
  • stue

    substantiv (lite) hus med ett rom og med ovn eller ildsted, mindre (ofte primitivt, uanselig) bolig, hytte til overnatting, ferie- og sportsbruk, våningshus på bondegård, s&ae...
  • stupe

    verb stupe oppfalle, synke bratt, falle (brått, plutselig) med hodet først, falle utmattet, besvimt eller død til jorden, bli drept (i krig) styrte seg, kaste seg ned...

Viser treff 1 til 66 av 66 totalt