Det Norske Akademis Ordbok

stubbe

stubbe 
substantiv
BØYNINGen; stubben, stubber
UTTALE[stu`b:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt stubbi; jf. stubb
BETYDNING OG BRUK
1 
gjenstående del av et felt tre
; trerot
 | jf. stubb og furustubbe, trestubbe
SITATER
  • en stubbe, der var løsnet lidt i roden
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 318)
  • [hun] sætter sig paa en stubbe
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 291)
  • [han] siger ned på en stubbe
     (Oskar Braaten Masken 40 1933)
  • [jeg] setter meg på en stubbe ved tjernet for å spise frokost
     (Tom Henning Dalbak Spinn LBK 2000)
  • jeg hadde satt foten i det råtne hulrommet i en stubbe
     (Stig Sæterbakken Gjennom natten LBK 2011)
2 
dialektalt
 plugg
; propp
; stabbe
SITAT
  • [Hegge] var en liten, ihærdig stubbe
     (Johan Bojer Samlede verker I 24)
3 
fiske, dialektalt
 fiskeredskap sammensatt av 10–20 liner