stuka
substantiv
BØYNINGen; stukaen, stukas 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stukaen
ubestemt form flertall
stukas
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stu:´ka]
ETYMOLOGI
fra tysk Stuka, forkortet form av Sturzkampfflugzeug
BETYDNING OG BRUK
1
brukt som kallenavn før og under andre verdenskrig
SITATER
-
stukas og bombefly(Aftenposten 1943/486/1/1–2)
-
det derre er en Stuka, en stupbomber
-
hylende Stukas over en by i Polen i en tysk propagandafilm(Mattis Øybø Alle ting skinner LBK 2003)
-
akkurat som krigens «Stukaer» er måkene klare for å angripe en søppelsekk(Moss Avis 16.04.2011/37)
2
overført, muntlig
brennevin
SITAT
-
sett dig ned, så skal du få et glass stukas