stusser
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; stusseren, stussere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stusseren
ubestemt form flertall
stussere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stu`s:ər]
ETYMOLOGI
fra tysk Stutzer, til stutzen 'avkorte'
BETYDNING OG BRUK
1
om eldre forhold
kort (jakt)gevær, (jakt)rifle
| jf. jaktstusser, bjørnestusser
SITATER
-
[det er] ikke nok til elgjagt at have en stød haand, et sikkert øie og en god studser(Illustreret Nyhedsblad 1852/38 P.Chr. Asbjørnsen)
-
hun kunde da faa lyst til aa ta studseren ned av væggen og lægge skjæftet til kindet .... ta sigte .... og trække av ....
2
bøkkerfag
båndkniv til å arbeide med på innsiden av tønnestavene
3
foreldet
3.1
poetisk
noe som er utstyrt med stas og pynt
SITAT
-
mangen klipper, mangen studser, rigget til med sang og klang