MODERAT BOKMÅLstuket, stuket, stuking
preteritum
stuket
perfektum partisipp
stuket
verbalsubstantiv
stuking
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
fagspråk
trykke, presse (metallstykke) sammen ved å støte det mot
noe eller klemme det slik at det blir kortere eller mindre
; stue
| jf. oppstuke
SITAT
-
stuking og strekking av plater o.l. er spesialarbeid(Fremover 01.02.1959/8)
UTTRYKK
stuke en bolt
banke på enden av en bolt så den blir tykk
; klinke
stuke en hjulring
presse en oppvarmet stålring om hjulfelg, så den skal
presse seg ytterligere fast når den avkjøles og trekker seg sammen
2
muntlig
støte, butte (imot)
SITATER
-
[en ski med for høy tupp] vil stuke mot ujevnhetene i løypa(Aftenposten 1945/36/2/2)
-
jf.der sitter de om kvelden stuket isammen og gaar kanske tilkøis av mangel paa plads