stuing substantiv BØYNINGen genus maskulinum (femininum) ubestemt artikkel en UTTALE[stu:`iŋ] ETYMOLOGI verbalsubstantiv til stue, avledet med suffikset -ing BETYDNING OG BRUK 1 det å stue EKSEMPEL stuing av gods 2 stuet last eller gods SITAT briggen kom til at mangle fuld stuvning (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,7 141)
