stutum
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; stutumen, stutumer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stutumen
ubestemt form flertall
stutumer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stu:`tum]
ETYMOLOGI
etter etternavnet Stutum, gjennomgangsfigur
i underholdningssketsjer av Bjørn Sand (født 1928)
BETYDNING OG BRUK
nedsettende
dum, egoistisk og forstokket person
SITAT
-
flere av [fremskrittspartipolitikerne fryktet] at de ville bli sittende igjen alene med en gjeng stutumer(Elisabeth Skarsbø Moen Profet i eget land 243 2006)