Det Norske Akademis Ordbok

stusse

Likt stavede oppslagsord
stusse 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLstusset, stusset, stussing
preteritum
stusset
perfektum partisipp
stusset
verbalsubstantiv
stussing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stu`s:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
beslektet med stusse; i denne betydningen jf. også tysk stoβen
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
skjære, klippe (hår, skjegg, ull) kort(ere)
; snaue
1.1 
beskjære
; beklippe (tre, hekk e.l.)
1.2 
snekkerfag
 pusse av, jevne (mindre flate, endeflate) med stusshøvel
1.3 
overført
 forkorte
2 
refleksivt
 dialektalt
 pynte seg
; stase seg
3 
dialektalt
 sluke
1 
skjære, klippe (hår, skjegg, ull) kort(ere)
; snaue
SITATER
  • [Peers] skæg og hår er studset
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 154)
     | i sceneanvisning
  • han hadde faat av sig skjegget og sit haar studset og flidd
     (Sigrid Undset Husfrue 491 1921)
  • refleksivt
     
    han får stusset seg hos frisøren
     (VG 11.01.1992/14)
  • [han] stusset skjegget og klippet av seg det verste håret
     (Ola Bauer Forløperen LBK 1999)
1.1 
beskjære
; beklippe (tre, hekk e.l.)
SITATER
  • jeg stutser eken
     (Hans E. Kinck Mot karneval 181 1915)
  • mange benytter finværet til å stusse plenen
     (Steinkjer-Avisa 25.05.2012/28)
1.2 
snekkerfag
 pusse av, jevne (mindre flate, endeflate) med stusshøvel
1.3 
overført
 forkorte
SITAT
  • [med ny bro] blir reisetiden stusset med 7,5 kilometer
     (altaposten.no 03.05.2010)
2 
refleksivt
 
stusse seg
 dialektalt
 pynte seg
; stase seg
SITAT
  • de havde nemlig studset sig nu. Trukket i de sidste klædebonjourer med den indsvungne ryg
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter I 86)
3 
dialektalt
 sluke