stusling
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; stuslingen, stuslinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stuslingen
ubestemt form flertall
stuslinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stu`sliŋ]
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
fattig, ensom, svakelig person
SITAT
-
de to gamle stuslingene i kårhuset