Det Norske Akademis Ordbok

stundom

stundom 
adverb
UTTALE[stu`ndåm], [stu`n:åm]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
opprinnelig dativ flertall av stund
BETYDNING OG BRUK
litterært
 av og til
; (en gang) iblant
; fra tid til annen
; nå og da
SITATER
  • vi selv endnu ere vilde i vor hu, stundom og i vore skikke
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 407)
  • en konge, som stundom ikke er bedre end et dyr
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker III 160)
  • fremmed hjælp var stundom den bedste
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 267 1919)
  • han var vennlig mot hovmesteren og snakket stundom til ham
     (Jens Bjørneboe Hertug Hans 59 1972)
  • hun ser inn til ham stundom, for å høre om det er noe han trenger
     (Pål Gerhard Olsen Fredstid LBK 2000)
  • sjeldnere enn stundom
     (Hans Herbjørnsrud Vi vet så mye LBK 2001)
UTTRYKK
stundom ___ stundom ___
brukt i uttrykk for veksling mellom motsetninger
 | jf. snart ___ snart ___
  • Forsyths stundom tørre, stundom sprø humor glimter hele tiden i tekstmassen
     (Aftenposten 1996 LBK)