stutne verb MODERAT BOKMÅLstutnet, stutnet, stutning preteritum stutnet perfektum partisipp stutnet verbalsubstantiv stutning FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[stu`tnə] ETYMOLOGI avledet (inkoativ) av stutt BETYDNING OG BRUK dialektalt bli kort(ere), stutt(ere) ; kortne
