stuple
verb
BØYNINGstuplet, stuplet, stupling 
preteritum
stuplet
perfektum partisipp
stuplet
verbalsubstantiv
stupling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stu`plə]
ETYMOLOGI
fra nedertysk stuppeln 'gå ustøtt'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
SITAT
-
han er omtrent bare halv kar siden den dagen han stuplet og fôr baklengs i torvdammen