Det Norske Akademis Ordbok

stubbete

stubbete 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLstubbete
flertall
stubbete
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stu`b:ətə]Uttale-veiledning
VARIANTERstubbet (skjult stubbede)
ETYMOLOGI
avledet av stubb med suffikset -ete
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
som gjelder, er full av stubber
1.1 
om jordbunn, mark
 full av trestubber
1.2 
om åker, eng
 full av stubber etter skåret korn eller slått høy
1.3 
om hårvekst, skjegg
 kort og stiv
2 
som minner om en stubb
; (altfor) kort
; stutt
3 
dialektalt, overført, om person eller uttrykksmåte
 sur og tverr
; mutt
; fåmælt
1 
som gjelder, er full av stubber
1.1 
om jordbunn, mark
 full av trestubber
1.2 
om åker, eng
 full av stubber etter skåret korn eller slått høy
SITAT
1.3 
om hårvekst, skjegg
 kort og stiv
SITATER
  • hvide, stubbede skjægbuster
     (Amalie Skram Samlede Værker II 231)
  • får bare sitte sånn, tenker han, stubbete over det hele
     (Benedicte Meyer Kroneberg En rettferdig krig LBK 2012)
2 
som minner om en stubb
; (altfor) kort
; stutt
SITATER
  • [megler Porsvold må] aldrig gaa ut naar det er glat føre, for da kunde han falde med de smaa, stubbete benene sine
     (Dikken Zwilgmeyer Inger-Johanne-bøkerne I 117 1915)
  • [han] tok det første draget av en snadde, som var saa stubbete at røken la sig til inde i skjegget paa ham
     (Nini Roll Anker Per Haukeberg 187 1910)
  • den stubbete pekefingeren på venstrehånda
     (Kyrre Andreassen Svendsens catering 27–28 2007)
  • Iunkernes stubbete, knortete kropper
     (Erlend Loe Giæver og Iunker 81 2022)
3 
dialektalt, overført, om person eller uttrykksmåte
 sur og tverr
; mutt
; fåmælt