stuke
substantiv
BØYNINGen; stuken, stuker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stuken
ubestemt form flertall
stuker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stu:`kə]
ETYMOLOGI
etter norrønt stúka
BETYDNING OG BRUK
arkaiserende
tilbygg på kirke
; sidekapell
| jf. tårnstuke
SITATER
-
presten aapnet en dør til en vakker stuke
-
en av stukerne i Kristkirken