sturen - Det Norske Akademis ordbok

sturen

adjektiv

MODERAT BOKMÅLsturent, sturne

nøytrum

sturent

flertall

sturne

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[stu:`r(ə)n]

ETYMOLOGI

avledet av sture med suffikset -en

BETYDNING OG BRUK

som sturer

; stur

SITATER

hugen sturen og tanken kåd. I øjet latter; i halsen gråd!

(Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 64)
uglad og sturen

(Sigrid Undset Fortællingen om Viga-Ljot og Vigdis 84 1909)
en gang pappa og hun dorget småsei var han like sturen hele tiden

(Herbjørg Wassmo Karnas arv LBK 1997)

litterært

stur

SITATER

staden sidder taus og krum og stum og sturen

(Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,1 389)
hele naturen stod sturen [i tørke]

(Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 246)
himmelens øye steker hver en dag eller gjemmer seg i uker, krank og sturen

(Atle Næss Kraften som beveger LBK 1990)

| solen