stupor
substantiv
BØYNINGen; stuporen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stuporen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stu:´por]
ETYMOLOGI
fra latin stupor 'sløvhet, stivhet'
BETYDNING OG BRUK
medisin
tilstand av nedsatt bevissthet og reaksjonsevne (hvor
man ikke reagerer på omgivelsene, ikke snakker og ikke rører seg,
men reagerer på smertestimuli og med refleksbevegelser på lys og høye
lyder)
SITAT
-
[jeg] hadde våknet opp og begynt å følge med, etter de første dagenes stupor [etter drapene](Jan Kjærstad Berge 365 2017)