stupa
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; stupaen, stupaer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stupaen
ubestemt form flertall
stupaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stu:´pa]
ETYMOLOGI
fra sanskrit
BETYDNING OG BRUK
haug- eller kuppelformet buddhistisk kultbygning, reist
over kongegrav, hellig sted e.l.
SITAT
-
han [danderte] blomster, røkelse og hellig vann på stupaen som sto midt på gårdsplassen(Erika Fatland Høyt 391 2020)