Det Norske Akademis Ordbok

stue

Likt stavede oppslagsord
stue 
substantiv
BØYNINGen; stuen, i denne betydningen en; stuen / stua, stuer
UTTALE[stu:`ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt stofa, jf. formen stove og dialektalt stugu; jf. også tilsvarende dansk form stue, av gammeldansk stuwæ, stouæ
BETYDNING OG BRUK
1 
(lite) hus med ett rom og med ovn eller ildsted
 | særlig i sammensetninger som badstue, årestue, røykstue
1.1 
mindre (ofte primitivt, uanselig) bolig
 | jf. husmannsstue, seterstue
SITATER
  • en «hytte», eller «stue» paa norsk, er nok et lidet huus; men derfor ikke just et gammelt og forfaldent huus
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 158)
  • den fattige, lave stue i fjeldsprækken ude ved havet
     (Jonas Lie Samlede Digterverker I 220)
  • [handelsmenn] hadde pant i stuene og de smaa jordflekkene [til strandsitterne]
     (Johan Falkberget Fimbulvinter 35 1919)
  • [han] slo seg ned en tid i en liten stue i Sørkedalen
     (Finn Carling Gjensyn fra en fremtid LBK 1988)
UTTRYKK
sette stua på taket
sette huset på ende ved romstering og leven
  • slikt et grisehus det var der, med åtte svarte unger som satte stua på taket
     (Sigurd Hoel Prinsessen på glassberget 142 1939)
1.2 
hytte til overnatting, ferie- og sportsbruk
 | jf. sammensetninger som fjellstue
1.3 
dialektalt
 våningshus på bondegård
; stuebygning
; innhus
 | til forskjell fra fjøs, uthus
; jf. også kårstue
SITAT
  • dialektalt
     
    en liten fattig stugu, med usle hardt medfarne uthusbygninger
     (Ove Arthur Ansteinsson Hedemarksfolk 106 1909)
1.4 
arkeologi
 | jf. sammensetningen jettestue
2 
især om eldre forhold
 (større) rom, lokale, brukt til offentlig kontor
 | i sammensetninger som rådstue, tingstue
2.1 
om eldre forhold på Bryggen i Bergen
 rom som hører til hver enkelt kjøpmannsforretning i gården
 | jf. handelsstue
SITATER
  • Mühlenwads «stue» nede paa Tyskebryggen
     (Jonas Lie Samlede Digterverker I 260)
  • flere af gjesterne reiste sig for at se, hvem der kom saa sildig til stuen
     (Christian Koren-Wiberg Janicke Woltmann 29 1905)
     | jf. sildig
2.2 
større sal, lokale bestemt til oppholdssted, arbeidsplass e.l.
 | i sammensetninger som drengestue, skjenkestue, skolestue, systue, varmestue
2.2.1 
foreldet
 (større) sykesal på sykehus, hospital
EKSEMPEL
  • ligge på stue
3 
(større eller mindre) værelse, rom brukt til (daglig) oppholdssted
 | til forskjell fra kjøkken og soveværelse
; jf. også sammensetninger som storstue, dagligstue, spisestue
SITATER
  • han ser nok ikke slig ud at en kan slippe ham ind i stuen
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 29 1886)
  • vi [var] aldeles ikke … bange for at være i stue med hverandre
     (Amalie Pettersen Pettersens paa Persroas Pensjonat 160 1918)
     | være i hus med
    ; bo sammen
  • paa skorsteinen var varmen gaat ut, og det var mørkt og raakaldt i stua
     (Johan Falkberget Fimbulvinter 35 1919)
  • [jenta hadde] sopt og flidd inne på stuen
     (Regine Normann Nye eventyr 51 1926)
  • de satt rundt i stova og spøtte sokker
     (Theodor Dahl En hest, en prest og en morild-mann 70 1937)
  • hun blev fremmed i sine egne stuer
     (Gabriel Scott Sommeren 188 1941)
  • leiligheten har ett soverom, stue med kjøkken i ett, entré og et knøttlite bad
     (Anne Karin Elstad Fri 116 2000)
  • leiligheten hadde to store stuer etter hverandre, med tunge gardiner som bare slapp dagslyset inn i en smal stripe
     (Hilde Brunsvik Stemmen 223 2001)
  • [han] kan re opp på sofaen i stuen
     (Cecilie Enger Brødrene Henriksen 172 2000)
  • Olav sitter i den eneste lenestolen i stua
     (Linn Cecilie Ulvin Nærmere kjærligheten 23 2005)
3.1 
muntlig
 møblement til (spise)stue
; stuemøblement
EKSEMPEL
  • kjøpe ny stue i eik