Det Norske Akademis Ordbok

stuer

stuer 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; stueren, stuere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stueren
ubestemt form flertall
stuere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stu:`ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av stue med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
især sjøfart, luftfart
 person som har til yrke å stue, laste gods
SITATER
  • stuere på bordtomtene
     (Sverre Steen Det gamle samfunn 95 1957)
     | jf. bordtomt
  • sjauere og stuere
     (Gerhard Hedlund På baronens tid 85 1996)
  • i disse nødsåra tok stuinga overhand. Et skip kunne det ene året ha tre stuere, det neste tolv
     (Torbjørn Saga Harpunjegere 40 2000)
  • stuerne … har den tunge jobben med å laste og losse flyene
     (dagbladet.no 20.10.2010)