Det Norske Akademis Ordbok

"på fjellet"

100 treff

  • fjellfokk

    substantiv snøfokk på fjellet (særlig på toppene) ...
  • fjellmo

    substantiv tørr slette på fjellet jf. mo ...
  • fjelldans

    substantiv sammenkomst, stevne med dans og annen underholdning inne på fjellet mellom to dalfører, og med deltagere fra dem ...
  • fjellvind

    substantiv vind fra eller på fjellet ...
  • fjellslette

    substantiv slette oppe på fjellet ...
  • fjellmyr

    substantiv myr på fjellet ...
  • fjelltomt

    substantiv tomt på fjellgrunn, tomt på fjellet ...
  • fjellsno

    substantiv sno oppe på fjellet eller fra fjellet ...
  • midtfjells

    adverb midt på fjellet jf. midtfjords ...
  • vestkantfrue

    substantiv frue, dame fra vestkanten (av især Oslo) ...
  • fjellbekken

    substantiv bekken (fordyning i jordoverflaten omgitt av høydedrag) på fjellet ...
  • fjellfunn

    substantiv funn fra eldre eller forhistorisk tid, gjort på fjellet ...
  • jaktbu

    substantiv bu til bruk under jakt ...
  • linkstasjon

    substantiv stasjon i en radiolinje jf. link ...
  • fjellvier

    substantiv vier som (vanligvis) vokser på fjellet ...
  • fjellfrisk

    adjektiv frisk slik som på fjellet ...
  • berghakke

    substantiv hakke til bruk under bergbryting ...
  • broderdrap

    substantiv drap på ens egen bror ...
  • jordmørk

    adjektiv lite siktbar langs jordoverflaten (i ellers siktbart vær) ...
  • villblomst

    substantiv viltvoksende blomst ...
  • fjellski

    substantiv forholdsvis bred ski med (stål)kanter til bruk på fjellet (utenom spor) til forskjell fra bl.a. turski ...
  • pubsko

    substantiv lett, lav sko til å spasere i ...
  • skisøndag

    substantiv søndag med stor utfart av skiløpere ...
  • andelsleilighet

    substantiv leilighet i borettslag, byggelag ...
  • påsketurist

    substantiv turist som oppholder seg et bestemt sted i påsken (særlig på fjellet) ...
  • sommerarbeid

    substantiv arbeid som (best) utføres om sommeren jf. vinterarbeid ...
  • uværsdag

    substantiv dag med uvær jf. stormdag ...
  • fjellhytte

    substantiv hytte på fjellet ...
  • fjellvidde

    substantiv vidde oppe på fjellet ...
  • stallbrorlag

    substantiv kameratskap ...
  • bypåske

    substantiv påske, påskeferie som tilbringes i byen (og ikke på fjellet, i en hytte e.l.) ...
  • menneskefri

    adjektiv fri for mennesker jf. mennesketom ...
  • lundefugl

    substantiv lunde ...
  • overtrekksdress

    substantiv dress av tett tøy til å trekke over annet tøy som vern mot vind, nedbør eller kulde ...
  • sportskapell

    substantiv kapell i marka eller på fjellet, brukt til gudstjenester jf. sportshytte, sportsstue ...
  • vesterland

    substantiv land i vest jf. vester ...
  • rubbeski

    substantiv langrennsski med rubb, et ru felt under midten, som gir feste på vanskelig føre for vanlig festesmøring ...
  • alarmhode

    substantiv (nøkkel)person i hjelpe- og redningstjeneste som har som oppgave å motta nødmeldinger og mobilisere mannskaper ...
  • eremitthytte

    substantiv lysthus eller liten hytte i hageanlegg, hytte bebodd av eremitt ...
  • fjellgress

    substantiv gress på fjellet ...
  • lavereliggende

    adjektiv som ligger nærme havoverflaten til forskjell fra høyereliggende ...
  • overdragelse

    substantiv det å overdra(s) ...
  • utedass

    substantiv utedo ...
  • flyttsame

    substantiv same som flytter fra sted til sted jf. reindriftssame ...
  • tvekamp

    substantiv kamp mellom to ...
  • hesykasme

    substantiv tradisjon for kontemplasjon og indre, mystisk bønn (med røtter tilbake til 300- og 400-tallet og fullt utviklet på 1300-tallet blant munkene på fjellet Athos...
  • jordhule

    substantiv hule av jord ...
  • lydfyr

    substantiv innretning som sender ut lydsignaler til veiledning for (luft- eller sjø)trafikk ...
  • smietang

    substantiv tang brukt i smie til å holde fast mindre arbeidsstykker på ambolten ...
  • felæger

    substantiv hvileplass, sovested på fjellet for folk og fe jf. læger ...
  • hesykast

    substantiv medlem av gruppering kjent for å praktisere en bestemt form for kontemplasjon og indre, mystisk bønn (med røtter tilbake til 300- og 400-tallet og fullt utviklet p...
  • høyereliggende

    adjektiv som ligger, befinner seg høyt oppe, høyt over havet til forskjell fra lavereliggende ...
  • karmelittorden

    substantiv orden av tiggermunker og -nonner, opprettet av Bertold fra Calabria på fjellet Karmel i siste halvdel av 1100-tallet og stadfestet av paven 1226 jf. karmelitt ...
  • sherpa

    substantiv person fra en tibetansktalende folkegruppe i Nepal, sherpa som deltar som veiviser og bærer på klatreekspedisjoner, særlig i Himalaya ...
  • solotur

    substantiv soloflyvning, tur man foretar alene, særlig med overnatting ...
  • gruveby

    substantiv samling av anleggsbygninger og bolighus rundt, ved en gruve ...
  • fjellvann

    substantiv vann, innsjø i fjellet, vann fra bekk eller oppkomme på fjellet ...
  • høstjakt

    substantiv (årviss) jakt om høsten, virksomhet for å beseire eller skyve til side en (politisk) motstander opprinnelig i forbindelse med politiske valg om høsten ...
  • steinredskap

    substantiv redskap av stein, brukt i steinalderen, redskaper av stein, brukt i steinalderen ...
  • flanellograf

    substantiv undervisningstavle overtrukket med flanell, og brukt til å plassere bilder, figurer, bokstaver e.l. på ...
  • sommerlig

    adjektiv som er typisk for, minner om, har preg av sommer ...
  • bumann

    substantiv fastboende (norsktalende) bonde, person jf. bu, bufolk; til forskjell fra flytter, flyttsame ...
  • leirskole

    substantiv (anlegg, særlig på fjellet eller ved sjøen, for) undervisning som gis grunnskoleklasser under et opphold som går over flere dager jf. leir ...
  • sommerbeite

    substantiv (husdyrs) beite om sommeren, til forskjell fra høstbeite, vinterbeite, vårbeite, beitemark hvor (hus)dyr gresser hver sommer ...
  • prefabrikkere

    verb lage, fremstille (særlig hus) ved prefabrikasjon, forberede i forkant ...
  • sanatorium

    substantiv kursted (i landlige og klimatisk sunne omgivelser) i særlig sunne omgivelser jf. nervesanatorium, høyfjellssanatorium ...
  • storfolk

    substantiv folk av overklassen, jf. rikfolk, storkar ...
  • skyhøy

    adjektiv som rager opp mot skyene, svært høy jf. himmelhøy, som befinner seg høyt oppe ...
  • fjellfolk

    substantiv folk som bor i fjellområde, fjellbygd, folk som ferierer på fjellet eller som ferdes mye i fjellet, nasjon, folk som bor i et fjell-land ...
  • vanligvis

    adverb som oftest ...
  • læger

    substantiv sengeplass, hvileplass, sovested for (vilt) dyr jf. barlæger, (beskjedent) overnattingssted på fjellet for folk og fe, jf. felæger, markedsplass ...
  • syttitall

    substantiv tallet 70, antall av ca. 70, årene mellom 70 og 79 i et århundre (særlig 1900-tallet) jf. syttiårene ...
  • villfugl

    substantiv vill fugl, ...
  • outsider

    substantiv person som står utenfor, ikke regnes med (i en viss krets), person (eller hest) som deltar i konkurranse uten å høre til favorittene, valgkandidat som man ikke ha...
  • skuddpremie

    substantiv (penge)premie for skyting av bestemte rovfugler og rovdyr som gjør skade ...
  • slaktoffer

    substantiv ofring av dyr eller menneske for å sone eller for å takke en guddom, underlegen motstander (som (skal) bekjempes, beseires, tilintetgjøres) ...
  • støl

    substantiv seter, åpen plass i beitemark hvor buskap samles for å melkes og/eller hvile ...
  • krangel

    substantiv trette preget av uvennskap, vranghet, vrienhet som bidrar til, legger opp til å skape vanskeligheter, trette ...
  • fortred

    substantiv uleilighet ...
  • garderobe

    substantiv rom til midlertidig oppbevaring av (ytter)tøy, omkledningsrom for scenekunstnere, idrettsutøvere o.l., et idrettslags spillere, til forskjell fra trenere, ledelse o.l. ...
  • vedkommende

    substantiv person som det (i en viss situasjon eller sammenheng) gjelder, er snakk om eller som nettopp er omtalt, jf. han eller hun, hun eller han, hen, det som (i en viss sammenheng) er relev...
  • hytte

    substantiv lite, uanselig, ofte primitivt bygget hus, tilholdssted, bolig for dyr jf. jordhytte, snøhytte, større eller mindre fritidhus i område som ikke har ordinær b...
  • skvær

    adjektiv som henger, er brast tverrskips, tversgående ærlig, i rett linje, helt og holdent gal ...
  • påske

    substantiv jødisk fest (om våren) som feirer, markerer eksodus, utvandringen fra Egypt og dannelsen av et fritt jødisk folk, jødenes påskeoffer, påskelam k...
  • orm

    substantiv fellesbetegnelse for langstrakte, krypende virveldyr, huggorm jf. slange, stålorm, fellesbetegnelse for langstrakte virvelløse dyr, larve jf. flatorm, leddorm, rundorm, s...
  • brun

    adjektiv som har farge som jord, solbrun, med naturlig mørk hudfarge (særlig med opphav i Afrika eller Asia), folkelig, gjerne med mørkt, slitt interiør jf. brunbj&o...
  • fjell

    substantiv topp eller område over tregrensen, område over tregrensen berggrunn, jf. berg, grunnfjell, masse, mengde som i form minner om et fjell ...
  • løype

    substantiv vei, far som noe(n) følger, beveger seg etter (på en tur, ferd), renne, far i skråning eller fjellside hvor tømmer (eller ved) sendes ned, slippes utfor, (op...
  • skog

    substantiv (tett) samling av trær som dekker et større areal, (større) avgrenset areal tett bevokst med trær, trebevokst utmark med et bestemt formål, en bestemt ...
  • kunstig

    adjektiv kunstferdig, som er utført med stor dyktighet og kløkt, rar, jf. konstig, som skyldes menneskers arbeid eller inngripen, som er vilkårlig frembrakt av mennesker...
  • rydde

    verb ved graving, planering, fjerning av stein, trær e.l. for å gjøre (jord, grunn) skikket til (særlig) dyrking eller byggeplass, ved graving, planering, fjerning...
  • navn

    substantiv ord som person, sted e.l. kalles, og som brukes til å skille ut personen, stedet e.l. fra en større gruppe, personnavn i dets skriftlige form, tilnavn jf. fornavn, ettern...
  • blåse

    verb puste, sende ut en luftstrøm gjennom munnen eller neseborene, puste med tungt, anstrengt åndedrett, ved hjelp av pust føre, bevege (i en viss retning eller inn, op...
  • side

    substantiv en(hver) av de to (ytter)flatene (den høyre eller den venstre) av menneskekroppen mellom ribb-benene og hoftebenet eller mellom skulderen og hoftebenet med den underliggende de...
  • ligge

    verb befinne seg (mer eller mindre) i horisontal stilling, bøye seg eller strekke seg utover eller fremover, befinne seg i sengen, holde sengen på grunn av sykdom, ha samlei...
  • preposisjon, adverb med hensyn til, på grunn av, ved hjelp av, over, til, mot, med på, mot, med økt styrke, intensitet, med vedvarende innsats, med begynnende virkning, påsl&ari...
  • opp

    adverb, preposisjon inn til, bort, mot lo side, frem (gjennom), frem, oppe, oppover ...
  • med

    preposisjon, adverb henge med noen i tillegg til, medregnet stå på god fot med noen holde tritt med, kunne måle seg med, komme/stå/være på/i høyde med, bef...
  • ha

    verb være i besittelse av, stå i nært forhold til, ha sex med, være blitt til del bære (på seg), oppbevare, anbringe holde, ha noe utestående m...
  • slå

    verb raskt føre hånd eller gjenstand mot (dyr eller menneske) og ramme med smellende, dunkende lyd (oftest for å angripe eller for å straffe, eller for å gi ...

Viser treff 1 til 100 av 100 totalt