Det Norske Akademis Ordbok

bumann

bumann 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
av norrønt búmaðr 'fastboende mann'
BETYDNING OG BRUK
mest dialektalt, om eldre forhold i Nord-Norge
 fastboende (norsktalende) bonde, person
 | jf. bu, bufolk; til forskjell fra flytter, flyttsame
SITATER
  • ligesom renen og koen sky hinanden, saaledes holde ogsaa deres herrer, finnen og bumanden sig borte fra hinanden
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 35 1865)
     | jf. finn
  • vi håber på fortsat fremgang både for bumand og bulap og flytterne i vore fjeld
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 212 1919)
  • så lenge bumennene holdt til i lavlandet, og flyttsamene med sine reinsdyr i det vesentlige på fjellet, unngikk man alvorlige episoder
     (Astri Andresen et al. (red.) Samenes historie fra 1751 til 2010 104 2021)