Det Norske Akademis Ordbok

storfolk

storfolk 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd stor
BETYDNING OG BRUK
kollektivt eller i flertall
 folk av overklassen
 | jf. rikfolk
SITATER
  • saa maa I ud, ridder, eller hvad I er, for kongen lider ikke storfolk
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV 223)
  • på ridestellet skal storfolk kendes
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 70)
  • [bonden] allierer sig med «storfolkets» tjenerskap, naar det gjælder sladder og grin paa bekostning av «storkaran»
     (Peter Egge Inde i Fjordene 16 1920)
  • høyt og pipende ropte [hoffdvergene] det ingen våget nevne. På denne måten fikk storfolk vite hva man tenkte om dem
     (Sissel Lange-Nielsen Guds død 35 1989)
i entall, dialektalt
 storkar
SITAT
  • træffe et storfolk
     (Hans E. Kinck Vaarnætter 176 1901)