villfugl
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
vill fugl
; fugl som lever vilt ute i naturen
SITATER
-
en vildfugl paa et skjær
-
på bordet sto det kjøtt etter slaktedagene og kanskje også villfugl, hvis faren hadde vært heldig og fanget noen i snarene oppe på fjellet
2
litterært, brukt om person, særlig
kvinne, som er eller virker usedvanlig fri, frisk eller vilter, eller
som kjenner seg fremmed, innestengt i sitt miljø, sine omgivelser
SITATER
-
hun er en villfugl og en flyttfugl
-
vildfugl av jenter med gærne glimt i øiet og brus i haaret
-
[hun] sang ofte og gik med guldmedaljong i et sort fløielsbaand om halsen, den unge vildfugl
-
[hun var] villfuglen, fanget og lenket til et kaffebord