hesykasme
substantiv
BØYNINGen; hesykasmen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hesykasmen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hesykas`mə]
ETYMOLOGI
fra gresk hesychasmos, avledet av hesychazein 'hvile;
holde fast (ved)', til hesykia 'indre ro'; jf. hesykast
BETYDNING OG BRUK
kirkehistorie, om forhold i Den ortodokse
kirke
tradisjon for kontemplasjon og indre, mystisk bønn (med
røtter tilbake til 300- og 400-tallet og fullt utviklet på 1300-tallet
blant munkene på fjellet Athos)
SITATER
-
[professoren] mener at hesykasmen fordrer et liv i kloster(Vårt Land 10.08.2019/24)
-
på 1300-tallet ble hjertebønnen og meditasjonene knyttet til en bevegelse kalt hesykasmen(Christine Amadou Bysantinerne 114 2025)