hesykast
substantiv
BØYNINGen; hesykasten, hesykaster 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hesykasten
ubestemt form flertall
hesykaster
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hesyka´st]
ETYMOLOGI
via middelalderlatin hesychasta, fra gresk hesychastes, avledet
av hesychazein 'hvile; holde fast
(ved)', til gresk hesykia 'indre ro'; jf. hesykasme
BETYDNING OG BRUK
kirkehistorie, om forhold i Den ortodokse
kirke i middelalderen
medlem av gruppering kjent for å praktisere en bestemt
form for kontemplasjon og indre, mystisk bønn (med røtter tilbake
til 300- og 400-tallet og fullt utviklet på 1300-tallet blant munkene
på fjellet Athos)
SITAT
-
hesykastene anvendte særlig Jesusbønnen, og for å lette konsentrasjonen ble bestemte kroppsstillinger og en bestemt pusteteknikk anbefalt(snl.no 24.02.2025)