Det Norske Akademis Ordbok

gruveby

gruveby 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
samling av anleggsbygninger og bolighus rundt, ved en gruve
; by, tettsted som har, er dominert av gruvedrift
SITATER
  • jeg tror ikke at vann noe sted i verden ble skaffet til veie med større kroppslig anstrengelse enn her i gruvebyene på Svalbard
     (Liv Balstad Nord for det øde hav 74 1955)
  • Lille … er en gruveby i det nordlige Frankrike
     (Gunnar Brinck og Harry Sjøgren Guide til Europas natteliv 56 1972)
  • den nedlagte gruvebyen inne på fjellet
     (Gert Nygårdshaug Gatevinden 19 1980)
  • de små husene som utgjør gruvebyen
     (Øivind Hånes Venterommet der sporene viskes ut LBK 1992)