Det Norske Akademis Ordbok

jordhule

jordhule 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
hule av jord
; hule i jorden
SITATER
  • lundefuglen [dyttet fisken] i gapet på avkommet som ventet i den vesle jordhulen øverst på fjellet
     (Terje Stigen Fyrholmen 134 1991)
  • i flere år hadde de klart å holde seg skjult [for tyskerne] i jordhuler langt inne i Kotlinaskogene i det sørøstlige Polen
     (Hans Herbjørnsrud Vi vet så mye 78 2001)
  • en jordrotte [kravler] seg oppover mot utgangen av en jord-hule
     (Simon Stranger Den veven av hendelser vi kaller verden 106 2003)